Det Norske Akademis Ordbok

andøve

andøve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLandøvde / andøvet, andøvd / andøvet, andøving
preteritum
andøvde / andøvet
perfektum partisipp
andøvd / andøvet
verbalsubstantiv
andøving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`n:øvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt andǿfa, opprinnelig trolig *anddǿfa, av and-, og et verb av uviss opprinnelse, muligens beslektet med norrønt dafla 'plaske, røre i vann'; jf. dialektalt dave 'ligge på årene'; eller av norrønt *andhǿva, hvor verbet er beslektet med høve (verb), jf. islandsk hæfa 'gi en viss retning', svensk andöva
BETYDNING OG BRUK
holde (en båt) på samme sted, mot vind og strøm, med årene
SITATER
  • hun andøvede hans båd
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 300)
  • vi måtte ligge og andøve udenfor med båden
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 137 1897)
  • overført
     
    underligt … at se dig sidde slig i dødvandet, onkel, og andøve mod tiden
     (Jonas Lie Faste Forland 82 1899)
  • baater … duver smaat andøvende i strømmen natten lang
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 183 1926)
  • hun andøvet svakt i strømmen for å holde seg klar av odden
     (Johan Borgen Lillelord 158 1955)