Det Norske Akademis Ordbok

angripende

18 treff

  • angrepsbevegelse

    substantiv angripende bevegelse ...
  • angrepslinje

    substantiv den angripende linje av fronten ...
  • angrepskrig

    substantiv krig hvor man selv er den angripende til forskjell fra forsvarskrig ...
  • forsvarslomme

    substantiv (mindre) område holdt og forsvart av tropper som er omringet (isolert) av angripende styrker ...
  • hannelefant

    substantiv hann av elefant ...
  • hjørnekast

    substantiv kast fra et av hjørnene i angrepsenden av banen som det angripende laget tildeles når en utespiller på det forsvarende laget sender ballen ut over egen mållin...
  • hjørneslag

    substantiv slag fra et av hjørnene i angrepsenden av banen som det angripende laget tildeles når en spiller på det forsvarende laget sender ballen ut over egen kortlinje jf. h...
  • angrepshær

    substantiv angripende hær jf. angrepsstyrke ...
  • ballongsperring

    substantiv sperring av luftballonger fortøyet i bakken til vern mot angripende fly jf. sperreballong ...
  • angrepsstyrke

    substantiv angripende (hær)styrke ...
  • hjørnespark

    substantiv spark fra et av hjørnene i angrepsenden av banen som det angripende laget tildeles når en spiller på det forsvarende laget sender ballen ut over egen dødlinj...
  • luftvern

    substantiv tiltak til forsvar mot angrep fra luften ...
  • sperreild

    substantiv intens, kontinuerlig artilleriild rettet mot et bestemt (begrenset) område for å danne sperring mot en angripende fiende ...
  • himmelstormende

    adjektiv som stormer himmelen, særlig, voldsomt, hensynsløst fremstormende eller angripende (overfor noe som er mektig eller grunnfestet) jf. storme himmelen, som bryter igjennom ...
  • selvrettferdig

    adjektiv feilfri etter egen oppfatning jf. selvgod ...
  • angripe

    verb ta av, forbruke av (noe som bør være urørt), begynne kamp mot, motsatt forsvare, rette beskyldninger eller (voldsom) kritikk mot, møte (problem, utfordri...
  • utfall

    substantiv det å falle ut (fra sin plass, særlig som følge av sykdom, slag, støt e.l.) (og bli borte), det å (plutselig) svikte i sin funksjon jf. falle ut, utfal...
  • fordel

    substantiv noe som er gunstig for noen eller gir noen et fortrinn, overtak e.l. (i forhold til en annen), jf. favør, det at en spiller på stillingen deuce kun trenger ett poeng til...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt