Det Norske Akademis Ordbok

anlegger

15 treff

  • harpeverk

    substantiv verk, anlegg til harping ...
  • cystostomi

    substantiv operasjon hvor man anlegger en forbindelse fra urinblæren til en åpning på bukens fremside ...
  • prosessmaker

    substantiv person som stadig anlegger prosesser ...
  • brødstudent

    substantiv student som studerer et matnyttig fag ...
  • bekymringsrynke

    substantiv ansiktsrynke som uttrykker, er oppstått på grunn av bekymring ...
  • movember

    substantiv årlig begivenhet hvor menn anlegger bart i november måned for å skape oppmerksomhet rundt mannlige kreftformer ...
  • jordmaur

    substantiv fellesbetegnelse for små maur som især anlegger bo i jorden under stein og heller ...
  • sappør

    substantiv menig ingeniørsoldat som især anlegger løpegraver og skanser under beleiringskrig ...
  • innenfraperspektiv

    substantiv perspektiv, betraktningsmåte hvor personer (et miljø, en kultur) betraktes med utgangspunkt i den opplevelse som personene har av seg selv og sine omgivelser til forskjel...
  • prediken

    substantiv religiøs preken, (agiterende, moraliserende) tale ...
  • gårdbruker

    substantiv person som bruker (og som regel eier) en gård på landet ...
  • beskytte

    verb verne, forsvare (mot overlast, skade) ...
  • estetiker

    substantiv person med interesse, sans for estetikk, kunstner som legger vekt på skjønn form, skjønt uttrykk jf. estet og etiker, person som ensidig anlegger estetiske synsm&a...
  • anlegge

    verb legge på, legge seg til, begynne å bære (en viss drakt, et visst kostyme e.l.), la (hår, skjegg) vokse ut (til en viss størrelse, fasong e.l.), plasser...
  • ansikt

    substantiv hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve), ansikts fremtoning eller uttrykk, (karakteristisk) utseende, form, oppbygning, fremtoning person jf. fjes, try...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt