Det Norske Akademis Ordbok

"annen person"

43 treff

  • alloerotisme

    substantiv seksuelt begjær rettet mot en annen person til forskjell fra autoerotisme ...
  • omsorgslønn

    substantiv lønn under omsorgspermisjon, lønn til pårørende eller annen person som har et spesielt tyngende omsorgsarbeid ...
  • havnevrak

    substantiv havarert, forkommen sjømann (eller annen person) som holder til i havnestrøk ...
  • telefonsjikane

    substantiv sjikane, bevisst og ondskapsfull forfølgelse (av en annen person) gjennom bruk av telefon ...
  • bortgi

    verb gi bort til en annen person ...
  • melkebror

    substantiv gutt, mann i forholdet til en annen person som dier eller har diet samme kvinne uten å være dennes biologiske bror jf. melkesøster ...
  • taushetstegn

    substantiv tegn, signal til annen person om å forholde seg taus ...
  • melkesøster

    substantiv jente, kvinne i forholdet til en annen person som dier eller har diet samme kvinne uten å være dennes biologiske søster jf. melkebror ...
  • forlovererklæring

    substantiv erklæring som (to) forlovere til brudeparet skriver for å garantere at betingelsene for ekteskap er til stede ...
  • nullifisere

    verb gjøre (en annen person eller dennes eksistens, meninger eller prestasjoner) til noe verdiløst, ugyldig eller uviktig, annullere, oppheve gyldigheten av (noe) ...
  • donorbarn

    substantiv barn som er blitt til ved hjelp av sæddonasjon, barn som kan fungere som organdonor e.l. (for annen person) ...
  • falsk

    substantiv forfalskning (især av dokumenter) jf. dokumentfalsk, pengefalsk ...
  • introjisere

    verb ubevisst innlemme aspekter ved en annen person i sin egen personlighet ...
  • hypnose

    substantiv tilstand med sterkt begrenset innstilling av bevisstheten, som oftest fremkalt av en annen person ved suggesjon ...
  • intervju

    substantiv (avisartikkel, tv- eller radioprogram i form av) samtale mellom en journalist eller reporter og en annen person, utspørring i forbindelse med meningsmåling, ansettelse e...
  • disippel

    substantiv lærling, apotekerlærling personlig elev og tilhenger av en som forkynner en ny lære, jf. apostel, person som har en annen person som forbilde eller som i stor grad ...
  • medfange

    substantiv person som en annen person holdes fanget sammen med ...
  • klon

    substantiv individ(gruppe) fremkommet ved ukjønnet (vegetativ) formering av samme opphav, familie av celler som stammer fra samme utgangscelle etterligning eller kopi av et produktperson ...
  • anbefaling

    substantiv det å anbefale(s), (skriftlig eller muntlig) anmodning om støtte, vennlig bedømmelse e.l. på vegne av en annen personegenskap eller omstendighet som stiller...
  • redningsmann

    substantiv person som redder annen person ...
  • rullestol

    substantiv hjelpemiddel for bevegelseshemmede, utformet som en stol med hjul som enten drives av en elektrisk motor, skyves av en annen person eller beveges ved at brukeren selv dreier hjulene m...
  • overmann

    substantiv overordnet person (i forhold til underordnet), person som er (en annen person) overlegen (i noe), som overgår (en annen i noe) ...
  • psykologi

    substantiv læren om tanke- og følelsesprosesser og tilhørende adferd, (bruk av) innsikt i (menneske)sinnet jf. barnepsykologi, dyrepsykologi, individualpsykologi, sjeleliv ...
  • venninne

    substantiv kvinne i forholdet til annen person som hun har vennskap med, er fortrolig med, stadig er sammen med, hver av to jenter eller kvinner som er venninne med hverandre jf. bestevenninne, ...
  • selvmord

    substantiv det å ta sitt eget liv, handling som vil være til skade for en selv ...
  • diktat

    substantiv det å diktere, tekst som skrives etter diktering rettskrivningsøvelse hvor elevene skriver ordrett ned det læreren sier eller leser oppelevtekst skrevet etter l&ael...
  • epifani

    substantiv åpenbaring, Guds, Kristi tilsynekomst, epifania (betegnelse for) gudenes tilsynekomst på scenen, det at en person plutselig opplever innsikt i eller forståelse av si...
  • dobbeltgjengeri

    substantiv det å være dobbeltgjenger (person som kan vise seg på to steder samtidig), det å fremstå som en annen persons dobbeltgjenger (person som er så lik...
  • I

    pronomen (personlig) dere, De ...
  • fullmakt

    substantiv makt, myndighet til å handle på vegne av en annen person eller på vegne av en virksomhet eller et organ, erklæring som gir (noen) fullmakt, dokument som inneh...
  • uvenn

    substantiv person (eller annet levende vesen) i forholdet til annen person (eller annet levende vesen) som han eller hun har sterk uvilje mot, står på dårlig fot med (vanligvis...
  • dere

    pronomen (personlig) jf. De, I, De ...
  • verktøy

    substantiv (hånd)redskaper som er spesialisert til en bestemt bruk, jf. redskap, håndredskap spesialisert til bruk særlig i håndverkers arbeid (eller i annet praktisk ar...
  • gradere

    verb tilpasse, avpasse (i grader), inndele i grader (i en rangorden) vurdere graden av, fastsette hemmelighetsgrad for offentlig dokument (ved å stemple dokumentet med hemmelig e.l.)...
  • deres

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. dereses, ...
  • trone

    substantiv (kunstnerisk utsmykket og) opphøyet sete, verdighetssete for regjerende fyrste (konge, keiser e.l.), for paven eller (katolsk) biskop ved høytidelige anledninger, verdig...
  • kløve

    verb dele, spalte i to (etter langsgående lag), dele seg i to (eller flere deler) ved å sprekke e.l. bane seg vei gjennom ved å splitte, skyve til sideskille, splitte, fu...
  • kysse

    verb berøre med leppene som uttrykk for kjærlighet, hengivenhet e.l., kysse hverandre, berøre så vidt, i kort tid ...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • vi

    pronomen (personlig) nå skal vi seman, jeg, jf. pluralis majestatis, du ...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt