Det Norske Akademis Ordbok

applaus

applaus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; applausen, applauser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
applausen
ubestemt form flertall
applauser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aplæu´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin applausus, verbalsubstantiv til applaudere; se applaudere
BETYDNING OG BRUK
1 
enighet, anerkjennelse eller begeistring ytret ved klapping i hendene
EKSEMPLER
  • applausen braket løs
  • høste applaus
SITATER
  • [huset] rystede af applaus og fanfare
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 168 1892)
  • Lalla [hadde] vært inne [på scenen] utallige ganger og mottatt stormende applaus
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 167 1945)
  • innlegget ble møtt med spontan applaus fra mange av de kvinnelige delegerte
     (Torild Skard Hverdag på Løvebakken 170 1981)
  • navnene deres ble møtt med hver sin høflige applaus
     (Jon Øystein Flink Ole-Kristian Oksrød 101 2003)
  • dundrende applaus og bravorop
     (Ketil Bjørnstad Til musikken 106 2004)
  • da jeg var ferdig, brøt applausen løs
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 37 2010)
  • stor applaus og høye rop
     (Torbjørn Færøvik Maos rike 64 2012)
UTTRYKK
ta applaus
(på høytidelig vis) la seg hylle (etter opptreden), f.eks. ved å bukke eller neie mens publikum klapper, især på en scene
  • lære å ta applaus
  • hun går inn [på scenen] for å ta applaus for annen gang
     (Ketil Bjørnstad Til musikken 106 2004)
  • lyset ble slukket for fort etter at danserne var ferdige med et nummer slik at de ikke fikk tatt applaus på en ordentlig måte
     (Troms Folkeblad 06.05.2011/14)
2 
overført
 overstrømmende (og ofte ukritisk) ros, begeistring
SITATER
  • når du er ung må du ha applaus. Det er viktig
     (Vestmar 13.07.1990/4)
  • autoritetsspråket er kontekstbetinget og avhengig av applaus
     (Karin Sveen Klassereise 243 2000)
  • når vi snakker sammen bør jeg visst enten være taus eller helst gi deg applaus
     (Anne Grete Preus Sangbok 223 2007)
     | fra sangen «Limtuben (Nyttårsforsett)»
  • en som er grunnleggende skuffet over livet og er avhengig av applaus fra andre for å kjenne på en form for mening
     (Vårt Land 21.11.2025/34)