Det Norske Akademis Ordbok

aristoteles

100 treff

  • aristoteliker

    substantiv elev, tilhenger av Aristoteles og hans filosofi (aristotelisme) ofte til forskjell fra platoniker ...
  • fronesis

    substantiv type intellektuell kompetanse som omfatter både klokskap, varsomhet og mot jf. dygd og etikk ...
  • statsforfatning

    substantiv forfatning ...
  • sløsaktighet

    substantiv det å være sløsaktig ...
  • nominaldefinisjon

    substantiv definisjon som bestemmer et ords betydning ved hjelp av andre, synonyme ord til forskjell fra realdefinisjon ...
  • zoon politicon

    substantiv sosialt vesen ...
  • bokvenn

    substantiv bibliofil jf. bokelsker ...
  • gjerrighet

    substantiv det å være gjerrig ...
  • systematiker

    substantiv person som systematiserer ...
  • naturnødvendighet

    substantiv noe som er naturnødvendig, uunngåelig ...
  • vitenskapslære

    substantiv lære om vitenskap ...
  • aristotelisme

    substantiv filosofisk strømning eller tenkemåte som er utgått fra eller påvirket av Aristoteles’ teorier og begreper til forskjell fra platonisme ...
  • statsvitenskapelig

    adjektiv som gjelder eller hører til statsvitenskap ...
  • lyceum

    substantiv (allmennfaglig) videregående skole (eller annen utdanningsinstitusjon) ...
  • peripatetiker

    substantiv elev av den greske filosofen Aristoteles ...
  • hamartia

    substantiv feilgrep hos helt i gresk tragedie, som fører til heltens fall, synd jf. hamartiologi ...
  • sirkelgang

    substantiv gang, bevegelse i sirkel ...
  • klargjører

    substantiv funksjonær (f.eks. arbeider eller tekniker i bilfirma) som klargjør en vare før salg ...
  • nytilkommet

    adjektiv som nylig er kommet til, tilføyd e.l. ...
  • mythos

    substantiv myte, handling, historie i en tragedie eller komedie ...
  • impetus

    substantiv (indre) drivkraft, kraft som driver legemer frem og opprettholder bevegelse jf. treghet, bevegelsesmengde og akselerasjon ...
  • hylomorfisme

    substantiv læren om at alt værende unntatt Gud er sammensatt av stoff (eller materie) og form ...
  • anemone

    substantiv fellesbetegnelse for planter i flere slekter i soleiefamilien jf. symre ...
  • bemerkelsesverdig

    adjektiv som er verdt å legge merke til, påfallende ...
  • lærebygning

    substantiv system av læresetninger jf. bygning ...
  • peripatetisk

    adjektiv som hører til Aristoteles’ lære eller skole, omvankende ...
  • språkfilosofisk

    adjektiv som gjelder språkfilosofi (filosofisk disiplin som dreier seg om språkets vesen, forholdet mellom språk og tanke og mellom språk og logikk) ...
  • virkelighetsforståelse

    substantiv forståelse, tolkning av virkeligheten ...
  • eksoterisk

    adjektiv lettfattelig til forskjell fra esoterisk ...
  • entymem

    substantiv slutning hvor ett (eller begge premisser) underforstås ...
  • enteleki

    substantiv idé, prinsipp som løfter det potensielle til aktualitet, form som realiserer dette prinsippet noe immaterielt som regulerer eller leder en organismes livsprosess, s&aeli...
  • uelegant

    adjektiv ikke (eller lite) elegant ...
  • formallogikk

    substantiv den delen av logikken som undersøker en argumentasjons gyldighet gjennom dens struktur, f.eks. forholdet mellom premisser og konklusjon ...
  • førsokratisk

    adjektiv som stammer fra perioden før den greske filosofen Sokrates’ (470–399 f.Kr.) virke ...
  • topikk

    substantiv læren om allmennsetninger, dvs. de alminnelige kategorier som argumenter og resonnementer kan ordnes inn under jf. loci communes ...
  • undergruppe

    substantiv mindre gruppe som er underordnet en større gruppe eller en hovedgruppe jf. underavdeling ...
  • aristotelisk

    adjektiv som hører til, er typisk for eller minner om Aristoteles og hans filosofi, ofte til forskjell fra platonsk, som er i samsvar med, følger eller minner om Artistoteles&rs...
  • athener

    substantiv innbygger av Athen ...
  • stikkeveps

    substantiv insekt i familien stikkevepser, familie i ordenen årevinger av svarte og gule insekter med giftbrodd vitenskapelig navn Vespidae ...
  • eudaimonisk

    adjektiv som gjelder eudaimoni, lykkefølelse, særlig den som oppstår ved innsikt, meningsfull aktivitet o.l. ...
  • fullkommengjørelse

    substantiv det å gjøre fullkommen ...
  • naturfilosof

    substantiv person som beskjeftiger seg med naturfilosofi ...
  • sofrosyne

    substantiv måtehold ...
  • tøylesløshet

    substantiv det å være tøylesløs ...
  • destruktiv

    adjektiv (som virker eller har til mål å virke) nedbrytende, oppløsende, ødeleggende ...
  • mimesis

    substantiv etterligning jf. naturtroskap ...
  • sjøorm

    substantiv drage- eller slangelignende sjøuhyre ...
  • anvendelig

    adjektiv som (lett) kan anvendes, brukes ...
  • arete

    substantiv egenskap som gjør det mulig å handle rett jf. dyd ...
  • eudaimonia

    substantiv lykksalighet, lykketilstand (som det høyeste gode som alle mennesker streber etter) ...
  • epideiktisk

    adjektiv epideiktisk retorikk ...
  • snylteveps

    substantiv veps i overfamilien snyltevepser, overfamilie av insekter med larve som snylter på andre insekter, edderkoppdyr eller tusenben vitenskapelig navn Ichneumonoidea ...
  • appellform

    substantiv form, utforming som appell (kort, agitatorisk tale) eller som appell (tydelig oppfordring), måte å appellere til noen på, forsøke å overbevise noen p&a...
  • begrepspar

    substantiv par av begreper, som ofte står i motsetning til hverandre ...
  • kirkelærer

    substantiv person som er definert som utformer av kirkens (grunnleggende, offisielle) lære ...
  • paradigmatisk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med paradigme(r) ...
  • transcendent

    adjektiv som tilhører, er særegen for den virkelighet som menes å ligge over fenomenenes og sansningens verden, som ikke kan innbefattes i, som ligger utenfor eller over de ...
  • poetikk

    substantiv læren om diktekunsten, dens vesen, former og virkemidler, formidlet via en teoretisk tekst, f.eks. en lærebok, læren om diktekunsten, dens vesen, former og virkemidl...
  • bevisførsel

    substantiv fremleggelse av bevis under rettsforhandlinger, jf. bevisførelse, bevisføring, ...
  • dydsetikk

    substantiv etikk som knyttes til dyder (moralsk verdifulle egenskaper, f.eks. visdom), og som hevder at en handling skal anses som moralsk riktig om den utføres slik som en dydig person (...
  • ensartet

    adjektiv som er av samme art ...
  • mangslungen

    adjektiv sammensatt ...
  • topos

    substantiv kategori som en bestemt type argument kan ordnes inn under, jf. topikk, invensjon, klisjéaktig vending ...
  • årsaksforhold

    substantiv forhold, sammenheng mellom årsak og virkning, utslag e.l. ...
  • beklagelig

    adjektiv ansett som uheldig, ergerlig ...
  • esoterisk

    adjektiv som er forbeholdt en utvalgt krets med spesialisert viten til forskjell fra eksoterisk ...
  • timian

    substantiv plante i slekten timian, brukt til krydder og (tidligere) i medisinen, jf. hagetimian, bakketimian, slekt i leppeblomstfamilien av små, krypende dvergbusker med sterk krydderlu...
  • samfunnsmenneske

    substantiv menneske som kjennetegnes ved å fungere godt i samfunnet og bidra aktivt i samfunnslivet ...
  • ostrakisme

    substantiv avstemning i folkeforsamlingen for å avgjøre om en person med uheldig politisk innflytelse skulle landsforvises, utstøtning ...
  • protagonist

    substantiv hovedrolleinnehaver i det klassiske greske drama, sentral skikkelse i drama eller annen litterær tekst, person som kjemper eller arbeider for en sak til forskjell fra antagoni...
  • gyldig

    adjektiv som gjelder, er gjeldende, kan godtas, som er en nødvendig følge av premissene ...
  • overtalelseskunst

    substantiv stor dyktighet i å overtale, knep, kunster som man søker å overtale med ...
  • platonisme

    substantiv (retning, strømning påvirket av eller beslektet med) Platons lære jf. nyplatonisme ...
  • etisk

    adjektiv som gjelder, stemmer med etikken, som handler etter etikkens krav etisk dativ ...
  • kosmos

    substantiv den ordnede verden, til forskjell fra kaos, plante i slekten kosmosslekt i kurvplantefamilien av ett- eller flerårige urter med motsatte blad og store kurver med gule eller r&o...
  • telos

    substantiv endelig formål, hensikt jf. teleologi ...
  • geskjeftig

    adjektiv travelt og (over)ivrig beskjeftiget, altfor aktiv ...
  • kvintessens

    substantiv det vesentlige, egentlige, essensielle (i, ved noe), særlig fin og virksom bestanddel av et stoff, betegnelse for en type vakuumenergi, urmaterie, f.eks. planteekstrakt, mine...
  • omstendelig

    adjektiv svært utførlig og detaljert, som er krevende (og derfor må utføres grundig), (som i handling eller tale prøver å få alt, vesentlig og uv...
  • forbundsfelle

    substantiv noen man har sluttet forbund med, person, forhold, omstendighet e.l. som hjelper, støtter (i en vanskelig situasjon) ...
  • sjelsevne

    substantiv sjelelig evne ...
  • skolastikk

    substantiv spekulativ filosofisk retning ved klosterskoler og katedralskoler i (høy)middelalderen som satte seg som særlig mål å bevise overensstemmelsen mellom kirkens ...
  • veltalenhet

    substantiv det å være veltalende, (evne til) velformet, godt formulert fremstillingsmåte, med glød og appell, tungeferdighet jf. retorikk, talekunst (som læreemne,...
  • logikk

    substantiv del av filosofien som handler om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning, formalisert system som uttrykker regler for følgeriktige slutninger (evne til) følger...
  • befri

    verb (med vold eller list) gjøre fri, fjerne noe tyngende (fra) jf. befriet ...
  • arketyp

    substantiv opprinnelig mønster, modell som noe er laget eller dannet etter, opprinnelig strukturform som medlemmene av en gruppe dyr eller planter antas å være utviklet av, s...
  • platonsk

    adjektiv som gjelder eller stemmer med Platons lære, filosofi, som ikke inneholder noen tanke på sanselig tilfredsstillelse ...
  • aristokrati

    substantiv samfunn, styreform hvor overklassen, særlig adelen, har den politiske makt, fåtallsstyre, samfunnsklasse eller gruppe mennesker som i kraft av sine adelige rettigheter, ...
  • inspirasjon

    substantiv det å inspirere(s), det å inspirere til forskjell fra ekspirasjon ...
  • krystallkule

    substantiv kule av krystall, kule av krystall som en mystiker, spåmann, spåkone e.l. ser inn i for å få visjoner ...
  • autoritet

    substantiv (godkjent) rett til myndighet, bestemmelse (i et fellesskap, samfunn), person, institusjon som innehar slik myndighet anerkjent definisjonsmakt og håndhevelse (innenfor emne, fa...
  • lykt

    substantiv beholder, med side(r), rute(r) av glass eller annet gjennomskinnelig materiale, beregnet på å omslutte og beskytte lyskilde (vekebluss, stearinlys, lyspære e.l.), j...
  • tragedie

    substantiv festspill fremført på åpen scene under dionysosfestene i det gamle Athen hvor et kor (opprinnelig forkledd som bukkesatyrer) danset, sang og fortalte om gudens bedr...
  • jordisk

    adjektiv som hører til, finnes på, har sitt opphav på jorden og i livet der, til forskjell fra stellar, jordbunden til forskjell fra himmelsk, guddommelig, eterisk, hellig,...
  • teori

    substantiv (vitenskapelig) begrunnet og definert antagelse om hvordan et fenomen eller samspillet mellom flere fenomener kan forklares eller forstås, allmenn (ofte virkelighetsfjern, doktr...
  • anse

    verb ta hensyn til, vurdere, bedømme, betrakte som, betrakte seg som, med ry eller rykte (av et bestemt slag), som man har en høy mening om mene, straffe ...
  • dyd

    substantiv verdifull egenskap, den viktigste, mest verdifulle egenskap (moralsk) verdifull handlemåte, disposisjon, vilje til å gjøre det moralsk (samfunnsmessig) gode, moral ...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • serie

    substantiv rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles helhet (og følger etter hverandre i tid), rekke av verker (...
  • samling

    substantiv det å samle(s), det å samle, ordne til helhet eller enhet, treffpunkt med liten avstand mellom på skyteskive jf. innsamling, oppsamling, sammenkomst, religiøs...

Viser treff 1 til 106 av 106 totalt