Det Norske Akademis Ordbok

arkeolog

arkeolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; arkeologen, arkeologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arkeologen
ubestemt form flertall
arkeologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arkeolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av arkeo-, til gresk arkhaios 'gammel, gammeldags, opprinnelig' (jf. arkaisk og arki-), og -log
BETYDNING OG BRUK
forsker som undersøker eldre tiders kulturforhold på bakgrunn av utgravninger og funn
; person som har arkeologi som fag
EKSEMPEL
  • forut for vei- eller byggearbeid skal arkeologer undersøke området
SITATER
  • en arkeolog prøver jo å finne spor etter en fjern fortid ved å hakke seg gjennom de forskjellige kulturlag
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
     | jf. kulturlag
  • arkeologer studerer mennesker ved å undersøke ting de har etterlatt seg
     (Kristin Gregers Eriksen et al. Arena 6. Samfunnsfag 68 2021)