Det Norske Akademis Ordbok

armere

armere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLarmerte, armert, armering
preteritum
armerte
perfektum partisipp
armert
verbalsubstantiv
armering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk armer, fra latin armare 'utruste, forsyne, utstyre med noe; væpne, bevæpne'; jf. armada, armatur, armé
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 væpne, utstyre (en festning eller et krigsskip) med skyts, ammunisjon, miner, torpedoer o.l.
EKSEMPEL
  • fartøyet er armert med (om kaliber e.l.) kanoner
SITAT
  • et stort, prektig skip på 500 lester og armert med 60 kanoner og mindre skyts
     (Trygve Width Eventyrlyst 92 1944)
1.1 
forsyne (et prosjektil, en mine, torpedo) med tennanordning
; gjøre tennapparat ferdig til å virke
EKSEMPEL
  • brannrøret armeres av gasstrykket i kanonen
2 
bygg og anlegg
 avstive
; forsterke
 | jf. armeringsstål, betong