Det Norske Akademis Ordbok

arnold

70 treff

  • cellist

    substantiv musiker som spiller cello ...
  • særbegavelse

    substantiv usedvanlig begavelse ...
  • tolvtoneteknikk

    substantiv komposisjonsteknikk i tolvtonemusikk ...
  • krigsagitasjon

    substantiv agitasjon for krig ...
  • farshus

    substantiv Gud faders hus jf. faderhus ...
  • notehylle

    substantiv hylle til å ha noter på jf. notebrett ...
  • repudiere

    verb forkaste ...
  • folkeoppstand

    substantiv oppstand, opprør som en hel befolkning tar del i ...
  • leggsår

    substantiv (kronisk) sår på leggen ...
  • sørgekvad

    substantiv kvad til ære for og minne om en avdød eller en sørgelig hendelse jf. sørge ...
  • aksjeboom

    substantiv boom i aksjer jf. aksjeboble ...
  • villagris

    substantiv gris holdt som husdyr av villaeier (særlig i okkupasjonstiden 1940–45) ...
  • boksåpner

    substantiv redskap til å åpne en (hermetikk)boks med jf. åpner ...
  • passivforretning

    substantiv bankinnskudd eller andre former for kreditt som en bank mottar ...
  • aktivforretning

    substantiv en banks utlån eller annen anvendelse av egenkapital eller innskudd til forskjell fra passivforretning ...
  • tiøring

    substantiv mynt som er verdt ti øre ...
  • vaneforbryter

    substantiv person som jevnlig begår forbrytelser til forskjell fra leilighetsforbryter ...
  • motregning

    substantiv oppgjør mellom to parter ved at fordringer og gjeldsposter slettes mot hverandre (så langt de dekker hverandre) ...
  • lærbelte

    substantiv belte av lær ...
  • langsiktighet

    substantiv det å være langsiktig motsatt kortsiktighet ...
  • negerhøvding

    substantiv høvding over uspesifisert befolkningsgruppe i Afrika, sør for Sahara ...
  • tyngdekraft

    substantiv Jordens tiltrekningskraft på et legeme som følge av gravitasjonen ...
  • aforisme

    substantiv enkeltstående setning som kort og treffende uttrykker en tanke jf. sentens ...
  • svullen

    adjektiv oppsvellet, oppsvulmet, svulmende ...
  • avskaffe

    verb oppheve (en ordning, praksis) ...
  • unifisere

    verb gjøre enhetlig (ved å samordne, forenkle, slå sammen e.l.) ...
  • søvne

    verb falle i søvn, bli uvirksom, slapp e.l. ...
  • omfordele

    verb det å fordele (noe) om igjen, endre på fordeling av (noe) ...
  • tolvtonerekke

    substantiv sekvens av de tolv tonene i den kromatiske skala (i en rekkefølge som ikke tar sikte på tonalitet), brukt som grunnlag i en komposisjon jf. atonalitet, tolvtonemusikk ...
  • bestseller

    substantiv bestselger ...
  • umyntet

    adjektiv ikke preget til mynt ...
  • oppvigler

    substantiv person som egger til opprør ...
  • fargeholdning

    substantiv anvendelse, bruk av farger (i billedkunst, innredning e.l.) ...
  • storverk

    substantiv stordåd, jf. verk, hovedverk, mesterverk (særlig innen kunst, litteratur og vitenskap) jf. verk ...
  • beundrer

    substantiv person som beundrer (noen eller noe), kavaler ...
  • atonal

    adjektiv som ikke gir opplevelse av noen grunntone eller toneart, som har en tolvtonerekke til grunnlag (slik at ingen tone er hovedtone) ...
  • halvtone

    substantiv minste toneintervall i det tradisjonelle, vestlige tonesystemet, mellomfargetone som danner overgang fra lys til skygge ...
  • harmonilære

    substantiv læren om akkorder og akkordforbindelser, stemmeføring, modulasjon o.l. jf. satslære ...
  • overgangsrite

    substantiv rite, seremoniell som utføres for å markere et individs (eller en gruppes) overgang fra én status i samfunnet til en annen, f.eks. ved initiasjon, ekteskapsinng&ar...
  • provinsialisme

    substantiv tilbøyelighet til å sette landsdelens interesser over landets, jf. lokalpatriotisme, provinsiell, småborgerlig og trangsynt ånd, tenkemåte, oppfø...
  • tankefigur

    substantiv figur som primært gjelder innholdsmessige, semantiske forhold, f.eks. antitese og oksymoron (til forskjell fra f.eks. alliterasjon og kiasme), forestilling, idé, tanke s...
  • lovfeste

    verb fastsette, ordne ved lov, jf. feste, feste i lovens form, i overensstemmelse med skikk og bruk ...
  • kåt

    adjektiv vilter, uvøren, lystig (i sine uttalelser, bemerkninger) som farer, spretter hit og dit, seksuelt lysten, uhemmet lysten på (det som første ledd betegner) jf. PR...
  • kontentum

    substantiv (sammendrag eller sammenfatning av) innholdet av skriftlig fremstilling, dokument e.l., lydeffekt, lydkulisse til skuespill, film e.l., stemningsskapende omgivelse, lydbilde ...
  • toneart

    substantiv samhørighet mellom tonene innenfor en tone- eller akkordrekke med utgangspunkt i en grunntone (tonika), jf. kirketoneart, stemning ...
  • omdømme

    substantiv bedømmelse (av noe(n)), omverdenens oppfattelse av person, organisasjon e.l. dømmekraft ...
  • herold

    substantiv hoffembetsmann som tjener som offisiell budbringer, leder turneringer, kontrollerer deltagernes rett til å være med og har særlig kjennskap til våpenskjold, pe...
  • rekviem

    substantiv sjelemesse for en (nylig) avdød, (vektig og) endelig avskjed (med noe, noen) (liturgisk) musikk som hører til et rekviem ...
  • tess

    adjektiv (som er, kan være) til nytte eller hjelp, nyttig (i arbeid)åndelig (eller moralsk) godt utrustet ...
  • majestet

    substantiv tittel (i tiltale og omtale) for keisere og konger og deres (kvinnelige) ektefeller, kongelig person høyhet ...
  • gullkantet

    adjektiv som er kantet med gull, som har gyllen, gullgul kant som utmerker seg som noe praktfullt, fremragende e.l.svært lønnsom, innbringende ...
  • aldeles

    adverb fullstendig ...
  • straffe

    verb utsette (noen) for en ubehagelig, uønsket handling eller tilstand som gjengjeld for en forseelse (som vedkommende har gjort seg skyldig i), idømme (forbryter, lovovertre...
  • feie

    verb rense, gjøre ren (især ved hjelp av kost e.l.), gni (hornene) rene for hud og hår (med en rask, voldsom bevegelse) rive, skyve, drive (i en gitt retning), fare vold...
  • bratt

    adjektiv som heller sterkt, (mer eller mindre) loddrett (nedover), (mer eller mindre) loddrett (oppover), jf. bøye hodet, bøye nakken, steil, plutseligheftig, som adverb ...
  • prins

    substantiv sønn av konge eller annet høytstående medlem av en kongelig familie, ektemann til prinsesse, kronprinsesse eller (regjerende) dronning, jf. arveprins, kronprins, ...
  • flere

    adjektiv som er til stede i større antall (enn noe som det, uttrykt eller underforstått, blir sammenlignet med), som kommer til utover det man har, det som allerede er nevnt e.l....
  • krutt

    substantiv eksplosiv kjemisk blanding som kan forbrennes og utvikle gass uten tilførsel av luft eller andre oksidasjonsmidler, brukt til drivmiddel i skytevåpen (ildvåpen) og ...
  • hende

    verb ramme, ramme jf. vederfares, foregåskje, skje, forekomme ...
  • moro

    substantiv fornøyelse, munterhet tilstelning, sammenkomst e.l. til adspredelse, underholdning jf. dansemoro, julemoro ...
  • telle

    verb bestemme, registrere antall enheter ved å peke ut, nevne, regne sammen, (høyt eller lydløst) nevne tall etter hverandre i tallrekkens orden, utføre telling,...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, delvis, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, full virkning eller klarhet halvveis jf. små...
  • bare

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) ikke annet (eller andre) enn, utelukkende, på noen mulig måte, bortsett fra at ...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • ja

    interjeksjon jf. akk, ...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • å

    interjeksjon ...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...

Viser treff 1 til 70 av 70 totalt