Det Norske Akademis Ordbok

aron

34 treff

  • aronitt

    substantiv medlem av folkeslag som er etterkommere av ypperstepresten Aron ...
  • lokalmiljø

    substantiv miljø i lokalsamfunn ...
  • insj

    substantiv initiativ ...
  • isolani

    substantiv situasjon hvor en bonde står alene og ikke kan forsvares av en annen bonde (og offiserene kan ta dem) ...
  • aronsstav

    substantiv (pryd)plante i klokkefamilien med blad i rosett og mange lyseblå blomster på en høy stengel vitenskapelig navn Campanula pyramidalis ...
  • vanrykte

    substantiv dårlig rykte, omdømme ...
  • herreekvipering

    substantiv (fremstilling av) ferdigsydde klær og nødvendighetsartikler for menn, (del av) forretning som selger herreekvipering ...
  • mja

    interjeksjon jf. mnja, mnei ...
  • folkeskare

    substantiv skare av mennesker ...
  • gjeliker

    substantiv likemann ...
  • himmelstrand

    substantiv (vakker og fjerntliggende) strand, tenkt som del av eller nært forbundet med himmelen ...
  • tolvtonerekke

    substantiv sekvens av de tolv tonene i den kromatiske skala (i en rekkefølge som ikke tar sikte på tonalitet), brukt som grunnlag i en komposisjon jf. atonalitet, tolvtonemusikk ...
  • prydelse

    substantiv noe som er til pryd ...
  • ørelapp

    substantiv øreflipp, langt, løst nedhengende øre, især på hund, løst nedhengende hudflik under øret på hane øreklaff på lue, &os...
  • nådestol

    substantiv lokk (i form av massiv gullplate) på paktens ark, forsoning med Gud ...
  • sakkyndig

    adjektiv som sitter inne med sakkunnskap, oppnevnt til å uttale seg som fagekspert i en rettssak eller en annen sak til offentlig behandling som vitner om, er preget av eller bygget p&ar...
  • vankundig

    adjektiv som mangler kunnskap (særlig om religiøse verdier, om høyere ting) ...
  • adskillelse

    substantiv det å adskille(s), det å være adskilt ...
  • jordtrell

    substantiv person som arbeider, treller med jordarbeid, person som er underlagt jordisk slit, åk ...
  • halse

    verb gi hals, gjø, jage gjøende av sted (etter oppjaget vilt) skynde seg, styrte (heseblesende) avstedgispe, hive tungt (etter luft) ...
  • måke

    verb skuffe, skuffe unna (med måke), frembringe, bane på denne måten, brått eller med kraft skyve fra seg eller unna sende ballen, sparke med stor kraft (men planl&...
  • fremtoning

    substantiv måte å vise seg på, noe som viser seg, kommer til syne, (underlig, komisk) skikkelse, vesen, skapning ...
  • vred

    adjektiv (rettferdig, berettiget) sint, forbitret, harm, som viser, er tegn på sinne, harme, i voldsomt opprør ...
  • mur

    substantiv vegg, vern, gjerde eller annet skille av (mur)stein eller betong, jf. mure, noe som stenger, er til hinder, spillere som står i tett rekke for at hindre at motstanderne kaster ...
  • muld

    substantiv øverste lag av jordoverflaten som kan dyrkes og være grobunn for plantevekster, fet, svart jord av råtnede plantedeler, jorden som det stoff alt levende er skapt...
  • jordisk

    adjektiv som hører til, finnes på, har sitt opphav på jorden og i livet der, til forskjell fra stellar, jordbunden til forskjell fra himmelsk, guddommelig, eterisk, hellig,...
  • varetekt

    substantiv det å holde skarp utkikk, utkikkspost omsorg, forvaring som fange, varetektsfengsel, noe man bør ivareta ...
  • prest

    substantiv person (ofte mann) som på vegne av et samfunn, en gruppe utfører kultiske handlinger, fungerer som mediator mellom de tilbedende og en guddom, kultisk leder, offerprest (...
  • bånd

    substantiv snor, rep, strimmel i bøyelig materiale til å binde eller feste noe(n), noe som hemmer eller hindrer en prosess i å foregå eller en person i å handle, v...
  • pokker

    substantiv fanden, jf. pokkers, person som er ualminnelig flink og drivende ...
  • danne

    verb forme, tildanne (et stoff), forme, lage, skape (en gjenstand, en figur e.l.) av et stoff, laget forme, forme, bestemme, utvikle, forme, forestille seg i tankene, ordne (seg) i (en bes...
  • horn

    substantiv fremspringende, hard utvekst på hodet hos visse pattedyr, især hovdyr, utvekst i pannen på vesen som tenkes å opptre halvt i menneskeskikkelse, halvt i dyreski...
  • underlig

    adjektiv som har, skyldes eller vitner om overnaturlige krefter, som har slikt omfang, slik styrke eller virkning at det kan synes underlig, uvirkelig, ufattelig jf. underfull, vanskelig eller...
  • ond

    adjektiv vanskelig (å gjøre, få, oppnå), motsatt god, dårlig, som smerter (fysisk eller psykisk), smerte(r) som er forbundet med, innebærer, medfø...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt