Det Norske Akademis Ordbok

arrondere

arrondere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLarronderte, arrondert, arrondering
preteritum
arronderte
perfektum partisipp
arrondert
verbalsubstantiv
arrondering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arånde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk arrondir, sammensatt av à og en avledning av rond 'rund'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 avrunde
2 
gi landeiendom, stat e.l. naturlige grenser, særlig ved å kjøpe mellomliggende områder
EKSEMPEL
  • arrondering av en eiendom
SITATER
  • viktig er det at byens og distriktenes store befolkning har følelsen av, at det er fri mark helt ut til de fjerne blåner. At det ikke bare er en velfrisert og arrondert naturpark vi beveger oss i
     (Oslo-marka I 22 1952)
  • Peder Leuch [hadde] arrondert jordegodset med skog og vassdrag så fortrinlig at det bare lå igjen noen få spredte luker på hele strekningen fra vass-skillet til Vækerø
     (Yngvar Hauge Bogstad 1649–1772 24 1955)
  • Hegel hadde … finansiert en betydelig arrondering av eiendommen, som gjorde at Bjørnson satt med mange dekar i Munkedamsveien 57
     (Øyvind Anker Boken om Karoline 112 1982)