asterisk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; asterisken, asterisker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
asterisken
ubestemt form flertall
asterisker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asteri´sk]
ETYMOLOGI
via latin asteriscus, fra gresk asteriskos 'liten stjerne', avledet (diminutiv) av aster 'stjerne'; jf. fransk astérisque
BETYDNING OG BRUK
filologi, språkvitenskap
tegn i form av liten stjerne (*), opprinnelig brukt av greske grammatikere for å betegne et sted
som ekte, også brukt av edisjonsfilologer i moderne tekstutgaver for å betegne lakune i teksten, nå dessuten ofte brukt i overkant av en linje for å markere
fotnote, i språkhistoriske sammenhenger at en form er konstruert,
forutsatt, men ikke påvist, og i språkvitenskapen at et ledd, en setning
er ugrammatisk
SITATER
-
over [korset] en stjerne. Over asterisken atter en hammer(Samtiden 1905/284 Nils Kjær)
-
man [hadde] bare … klart å identifisere forfatterne til tre femtedeler av artiklene i Encyclopédie. Til og med Diderots asterisk, *, forsvant gradvis etter det åttende bindet(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)