Det Norske Akademis Ordbok

autorisere

autorisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLautoriserte, autorisert, autorisering
preteritum
autoriserte
perfektum partisipp
autorisert
verbalsubstantiv
autorisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æutorise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin auctorizare, avledet av latin auctor; jf. tysk autorisieren, fransk autoriser; se auktor, autor
BETYDNING OG BRUK
om myndighet, ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 godkjenne til bruk eller til å drive en bestemt virksomhet
; erklære gyldig
 | jf. statsautorisert
EKSEMPLER
  • autorisere en lærebok, en forhandler, et verksted
  • autorisert helsepersonell
SITATER
  • den engelske og hollanske lods, der har sit knapt anviste, autoriserede distrikt
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 6)
  • en offentlig autoriseret straffeanstalt for ungdommen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 21)
  • faa eller ingen havde andre tanker, end de authoriserede
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 29)
  • ironisk
     
    det [var] første gang vi traff virkelige, så å si autoriserte banditter på deres private enemerker
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 214 1943)
  • i 1814 hadde Norge ca. 900 000 innbyggere, men ikke mer enn ca. 50 autoriserte leger og et syttitall ueksaminerte bataljonskirurger
     (Per Holck Norsk folkemedisin 32 1996)
  • den autoriserte taler … henvender seg til sine egne
     (Karin Sveen Klassereise 185 2000)