Det Norske Akademis Ordbok

avertere

avertere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLaverterte, avertert, avertering
preteritum
averterte
perfektum partisipp
avertert
verbalsubstantiv
avertering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[avərte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk avertir 'gjøre oppmerksom (på), advare, underrette, varsle, gi beskjed'; av latin advertere 'vende (seg) til, imot', sammensatt av ad og vertere 'vende'
BETYDNING OG BRUK
1 
bekjentgjøre ved avertissement (i avis e.l.)
; annonsere
EKSEMPLER
  • avertere i avisen
  • avertere noe til salgs
SITATER
  • der averteres under salg og køb, hvor brugte ringe billigst kan bekommes
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 104 1873)
  • [hun] averterede, værelse med oppvartning tilleie
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 174)
  • dialektalt
     
    det kan vi aventere i bladet
     (Vilhelm Krag Baldevin 7 1925)
  • Ernst Rolf averterer efter ballettdamer
     (A-magasinet 19.01.1928/8)
  • «Vi averterer en barneforestilling til nedsatte priser»
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 31 1932)
  • oppslaget han leste hadde avertert et piano til salgs
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 70 1988)
  • forfatteren [Bjørneboe] averterer etter verdens beste forlegger
     (Tore Rem Født til frihet 92 2010)
2 
foreldet
 opplyse
SITAT
  • Magnus averterede mig lille nytaarsaften om denne [A. Munchs] desperate idee [selv å besørge journalistikken i «Den Constitutionelle»]
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 79)