Det Norske Akademis Ordbok

avfinne

avfinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavfinner, avfant, avfunnet
presens
avfinner
preteritum
avfant
perfektum partisipp
avfunnet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk afvinden, tysk abfinden, grunnbetydning 'bli kvitt noen, betale noen hans tilgodehavende'; sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og finden 'finne'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
avfinne seg med
finne seg i (noe)
; (måtte) akseptere (noe)
  • hun [har] maattet avfinde sig med hans letfærdighet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 72 1923)
  • Helen prøver å avfinne seg med ideen med å gå en tur
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 120 1988)
  • [Munch] har i årevis avfunnet seg med ganske tarvelige omgivelser, har ikke holdt hoff, har ikke ønsket å imponere eller skape inntrykket av falsk suksess
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 193 1993)
  • Caroline Amalie … forble den diskrete, fromme hustru, som visste, – og avfant seg med, at store deler av ektemannens liv lå utenfor hennes horisonter
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik II 223 1999)
  • Christiane avfinner seg med at tilgangen på vilt bestemmer menyen
     (Anka Ryall Polare kvinner 82 2022)