Det Norske Akademis Ordbok

avfyring

18 treff

  • bakflamme

    substantiv flamme som slår ut bakover fra kanon, rakett e.l. ved avfyring ...
  • geværsprengning

    substantiv sprengning av gevær ved uhell under avfyring ...
  • kanonslede

    substantiv (affutasje i form av) slede for å transportere kanon på snø, sklianordning for skips- eller festningskanon for å ta av for rekylen under avfyring ...
  • hakebørse

    substantiv håndskytevåpen hvor en hake under børsepipen blir støttet mot en fast gjenstand under avfyring for å ta rekylen ...
  • halvspenn

    substantiv stilling for slagmekanisme på eldre håndvåpen ...
  • slaghammer

    substantiv tung smihammer, ført med begge hender, brukt til å hamre ut glødende jern, stor hammer til å banke en falset bok med (for å gi den fasthet), del p&ar...
  • gasspistol

    substantiv pistol som ved avfyring sender ut en gass beregnet på å gjøre en motstander kampudyktig, pistol hvor prosjektilet drives ut ved hjelp av gass under trykkpistollign...
  • forsager

    substantiv patron, skudd som ikke går av fordi våpenet klikker, bombe, granat, mine som ikke eksploderereksplosiv som ikke har gått av ved avfyring ...
  • rekylgevær

    substantiv automatisk gevær med en mekanisme for lading og avfyring som settes i funksjon ved løpets rekyl ...
  • tennstift

    substantiv stift i skytevåpen, som ved avfyring treffer patronens tennhette, en type komponent i elektrisk tenningssystem ...
  • halvautomatisk

    adjektiv delvis automatisk ...
  • helspenn

    substantiv stå/være i helspenn ...
  • fyrverkeri

    substantiv (avfyring av) små raketter, hylser o.l. med brennbare eller eksplosive stoffer for å oppnå lys- og knalleffekter, brukt til signalering eller festligheter, jf. fest...
  • salve

    substantiv skudd som avfyres samtidig av flere våpen, (mengde av) prosjektiler fra avfyrte skuddsalver, bergparti som sprenges ut ved én enkelt tenning jf. geværsalve, kanonsa...
  • fyr

    substantiv det å brenne, noe som gir ild, bål, brennende masse i ildsted, fyrgang, bål brent i gruve ved fyrsetning, avfyring av skytevåpen heftig, begeistret sinnstilsta...
  • kanon

    substantiv tungt skytevåpen med langt rør til avfyring av prosjektiler i en forholdsvis flat bane, til forskjell fra haubits, morter; jf. harpunkanon, maskinkanon, torpedokanon; jf...
  • skudd

    substantiv det å skyte, mulighet, anledning til å skyte (på) noe, prosjektil idet det sendes ut fra skytevåpen (kraftig) spark, kast, slag beregnet på å f&ari...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt