Det Norske Akademis Ordbok

avmønstre

avmønstre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavmønstret, avmønstret, avmønstring
preteritum
avmønstret
perfektum partisipp
avmønstret
verbalsubstantiv
avmønstring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 holde mønstring over
; ta et kritisk overblikk over
SITAT
  • han afmønstrede i stilhed de mennesker, han levede med
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 86)
sjøfart
 møte for mønstringsvesenet ved fratredelse av tjenesten
SITATER
  • skipperen [gir] Carlsson sparken, også Axel krever å få avmønstring
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • hun var nettopp avmønstret som trise
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
sjøfart
 anmerke (en sjøfarendes) fratredelse fra tjenesten i (hans) sjøfartsbok