avtale
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avtalen, avtaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avtalen
ubestemt form flertall
avtaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vtale]
ETYMOLOGI
til avtale (verb)
BETYDNING OG BRUK
gjensidig løfte om noe
; overenskomst
EKSEMPLER
-
inngå en avtale
-
bryte en avtale
-
en (juridisk) bindende avtale
-
det strider mot avtalen
SITATER
-
så er det jo en aftale at vi hver morgen går en slig tur sammen
-
det var jo aftalen, at vi skulde leve selskabeligt
-
Peter stod tidlig opp, til tross for at han kom meget sent i seng i går, en avtale er en avtale
-
utenfor vinduet var folk på vei til avtaler og forelesninger, på vei hjem og ut