baityl
substantiv
BØYNINGen; baitylen, baityler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baitylen
ubestemt form flertall
baityler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baity:´l]
ETYMOLOGI
via latin baetulus, fra gresk baitylos, av uviss
opprinnelse; mulig beslektet med et semittisk ord
som også finnes i Bibelens stedsnavn Bethel
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
hellig stein (opprinnelig meteorstein)