Det Norske Akademis Ordbok

baule

baule 
verb
Informasjon
BØYNINGbaulet, baulet, bauling
preteritum
baulet
perfektum partisipp
baulet
verbalsubstantiv
bauling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæu`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; jf. norrønt baula 'ku'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om dyr, særlig okse
 brøle (dempet)
; bure
SITATER
  • oksen gik og baulet og bar sig
     (Sigrid Undset Korset 26 1922)
  • hver gang baulingen … utenfor væggen øket paa, rykket det igjen gjennem pikens spinkle krop
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 175 1927)
  • denne svarte [elg]uksen følgjde heile åsen burtetter og baula
     (Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 129 1972)
  • [storoksen satte] ned mot åkeren – burende og baulende så det ljomet i berg og nuter
     (Anders Saus Mot dagning 6 1973)