Det Norske Akademis Ordbok

"begitt seg"

8 treff

  • enfoldighet

    substantiv det å være enfoldig, godtroende, enfoldig ytring ...
  • klokketårn

    substantiv (kirke)tårn hvor klokke(r) er hengt opp jf. beffroi ...
  • innvåner

    substantiv innbygger (i by, land) ...
  • vekselrytteri

    substantiv bruk av veksler som ikke har noe reelt forretningsgrunnlag, men bare utstedes og diskonteres for å skaffe midler til dekning av forfallen gjeld, forbruk e.l. jf. rytterveksel ...
  • fantestav

    substantiv stav som landstryker går med, jf. tiggerstav, person som farer med fantestreker ...
  • hutre

    verb skjelve, grøsse av kulde (ofte med dempet, skjelvende lyd), hukre ...
  • tornete

    adjektiv besatt med, full av torner, besatt med stikkende utvekster som minner om torner besværlig ...
  • begi

    verb slutte (med) noe, svikte, avta, gi seg (av sted), hende ...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt