behaviorisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; behaviorismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
behaviorismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[behaviori´smə]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk behaviorism, avledet av behavior 'adferd'; betegnelsen innført av retningens opphavsmann, den amerikanske
psykologen John Broadus Watson (1878–1958); jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
psykologi
psykologisk retning som studerer iakttagbar adferd hos mennesker og dyr
SITATER
-
A. Næss har gitt en beskrivelse av behaviorisme som filosofisk teknikk(Norsk Filosofisk Tidsskrift 1971/191)
-
behaviorismen oppsto … som en læringsteori om hvordan mennesker lærer bestemte former for atferd gjennom påvirkningene de blir utsatt for i miljøet de lever i(Tonje Fossum Svendsen Psykologi 1 (2021) 43)