Det Norske Akademis Ordbok

beitende

13 treff

  • iktesykdom

    substantiv sykdom fremkalt av ikter, især leverikter i galleveiene hos beitende dyr ...
  • egnebu

    substantiv bu hvor fiskere egner, setter agn på, redskapen ...
  • fjellvier

    substantiv vier som (vanligvis) vokser på fjellet ...
  • sauegjeter

    substantiv person som gjeter beitende sauer jf. gjeter ...
  • beiteskade

    substantiv skade på trær og skog forårsaket av beitende dyr, især hjortedyr ...
  • beitegård

    substantiv gård som særlig driver beitebruk, (inngjerdet) gressmark for (mindre) beitende dyr ...
  • stølshus

    substantiv (all slags) hus på støl ...
  • lunke

    verb gå langsomt og bedagelig uten å forhaste seg, bevege seg i dilt, småtrav, luntetrav, fare fint, gå forsiktig frem ...
  • høytrafikkert

    adjektiv som har mye trafikk ...
  • gjeter

    substantiv person som gjeter beitende dyr ...
  • klepp

    substantiv klump (særlig i grøt eller melmat), melbolle knaus, svaberg ved sjøen (som brukes til å tørke fisk på), jf. klippfisk, klamp til å spenne...
  • klamp

    substantiv blokk, kloss (av tre eller metall), kort (og smal) kloss til å hekte om forben på beitende hest (for å hindre den i å bevege seg for langt) grovbygd, firsk&ari...
  • beite

    verb føre (fe) på beite, ete (gress og andre planter på rot), ete (beite) (bevege seg omkring og) ete gress og andre planter på rot(bevege seg omkring og) ete fri...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt