Det Norske Akademis Ordbok

belærende

belærende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av belære
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 som har som formål å gi kunnskap til, belære (noen)
 | jf. lærerik
SITATER
som på en selvsikker, viktig (eventuelt nedlatende) måte forsøker å veilede, opplyse eller korrigere andre
EKSEMPLER
  • opptre belærende
  • tale i en belærende tone
SITATER
  • en stund [samtalte vi] ganske uanstrengt, inntil hun med ett tok en belærende tone og moraliserte over hvor viktig det var at jeg nå sørget for å samle meg om min kunstneriske utvikling
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • han var av den typen som visste noe om alt, men som fremla det på en måte som ikke virket belærende
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • husk det, Ella, sa hun belærende, – andre urfolk lider mye mer enn samene
     (Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 165 2021)