Det Norske Akademis Ordbok

benedikt

15 treff

  • munkebror

    substantiv munk jf. bror ...
  • vrangtro

    substantiv uriktig tro ...
  • frigjøringsteologi

    substantiv teologisk retning som hevder at frelse er sosial frigjøring ...
  • benediktiner

    substantiv munk av benediktinerordenen, en type fransk likør, opprinnelig laget i benediktinerklosteret i Fécamp ...
  • petersembete

    substantiv pavens embete ...
  • betingelsesløs

    adjektiv som gjøres uten betingelser eller forbehold, som gjelder, uansett hva som skjer ...
  • paverekke

    substantiv rekke av paver som følger etter hverandre i pavestolen jf. kongerekke og anerekke ...
  • graduale

    substantiv davidssalme som blir sunget (responsorialt) eller lest, og som utgjør del av messen (mellom opplesning av epistel og evangelium), liturgisk håndbok med alle messens sangl...
  • krigslist

    substantiv handling foretatt for å overliste en fiende i krig, spesielt lur, underfundig fremgangsmåte ...
  • pave

    substantiv overhode for den katolske kirke, person som tiltar seg en myndighet, opptrer med en viktighet som han ikke har rett til, jf. -kopp, bøtte, mage (i hummer og kreps) ...
  • forgjenger

    substantiv person som har hatt en stilling, et embete før en annen, forfader noe som i en rekkefølge kommer før noe annet av samme slag ...
  • abdisere

    verb frasi seg trone, regjeringsmakt, frasi seg (langvarig og viktig) lederposisjonfrasi seg myndighet ...
  • aktelse

    substantiv godt omdømme ...
  • munk

    substantiv (kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud, mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sj...
  • regel

    substantiv bestemmelse om eller norm for hvordan man skal handle, opptre, gå frem i en bestemt type situasjon eller sammenheng, regelverk som gjelder for en orden av munker eller nonner, h...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt