bergine
substantiv
BØYNINGen; berginen, berginer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berginen
ubestemt form flertall
berginer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bærgi:`nə]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk bagijne-, begijne, tysk bagien-, av uviss opprinnelse