Det Norske Akademis Ordbok

bestefar

bestefar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilsvarer nederlandsk bestevader; første ledd etter den eldre skikken å bruke god (jf. dialektalt gofar) og beste som tiltaleformer til slektninger og venner; jf. bestemor og besten
BETYDNING OG BRUK
i tiltale og omtale
 far til ens far eller mor
; farfar eller morfar
EKSEMPEL
  • han var bestefar til fire
SITATER
  • spøkefullt
     
    mangen doktrinær rabulist går lidt efter lidt over til at bli bedstefar til sig selv
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 311)
  • dialektalt
     
    jeg er gromjenta hass bestfar
     (Ingeborg Refling Hagen Himmeriks hellesten 5 1935)
  • Ask halte og dro i bestefaren
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 89 1954)
  • den ene bestefaren min kom fra Karunki i Tornedalen
     (Hans Kr. Eriksen Vandrere i grenseland 89 1973)
  • min bestefar på farssiden var fra Ringerike
     (Odd Børretzen Noen ganger er det all right og andre tekster 26 1997)
  • bestefar han spiller hele dagen og er glad for det
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 54 2015)
     | i «Nesehornvise»
  • brukt som fellesnavn
     
    hvis du stiller opp hundre bestefedre ved siden av hverandre og roper «Stein eller Steinar, hvor er du?», er det sannsynligvis tre stykker som kommer til å si «Her!»
     (Kristin Storrusten Jeg elsker steiner 33 2025)