beti

betinger

substantiv person som på kjøperens vegne forhandler om og foretar bestillinger på tømmer e.l. jf. annammer ...

bêtise

substantiv dumhet ...

betie

verb tie ihjel ...

betitle

verb gi tittel ...

betimelig

adjektiv tidlig, som er på sin plass ...

betids

adverb i tide ...

betingelse

substantiv forutsetning, krav som stilles før noe kan skje eller være på en bestemt måte, noe som noe annet avhenger så nøye av at det bortfaller hvis det f...

betinge

verb forhandle, akkordere så man kommer til en (økonomisk) overenskomst om, forbeholde seg, sikre seg (ved inngåelsen av en avtale), forutsette, ha som nødvend...