bhikku
substantiv
BØYNINGen; bhikkuen, bhikkuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bhikkuen
ubestemt form flertall
bhikkuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´kku]
ETYMOLOGI
via engelsk bhikkhu, bhikku, fra pali, fra sanskrit
BETYDNING OG BRUK
om indiske forhold