bibulus
substantiv
BØYNINGen; bibulusen, bibuluser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bibulusen
ubestemt form flertall
bibuluser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´bulus]
ETYMOLOGI
fra latin bibulus, substantivering av adjektivet bibulus 'som gjerne drikker'; avledet av bibere 'drikke'
BETYDNING OG BRUK
litterært, spøkefullt
person som stadig drikker mye alkohol
; drikkebror
SITAT
-
hist venter bibulus strax salighed