bijou
substantiv
BØYNINGen; bijouen, bijouer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bijouen
ubestemt form flertall
bijouer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[biʃo:´]
ETYMOLOGI
fra fransk bijou (flertall bijoux) 'smykke, juvel', av bretonsk bizou 'fingerring', til biz 'finger'
BETYDNING OG BRUK
smykke
SITAT
-
med foreldet flertallsformoverstrøede med bijoux og braceletter