Det Norske Akademis Ordbok

bikkjene

13 treff

  • balatarem

    substantiv rem av sammenfoldet bomullstøy, impregnert med balata, særlig brukt som drivrem ...
  • bikkjeskinn

    substantiv skinn av hund, hund seig torv dannet av torvmyrull ...
  • plen

    substantiv stykke (av hage eller parkanlegg) som er jevnet og tilsådd med gress ...
  • gneldre

    verb gjø på en høy, skarp og sint måte, snakke eller lyde med skarp, høy (og sint) klanghøy og skarp ...
  • skabelon

    substantiv sjablong, lære, tolk brukt til å kontrollere et arbeidsstykkes form og dimensjoner jf. mal, skikkelse, form, fasong som levende vesen eller gjenstand har eller fårva...
  • slåss

    verb kjempe med kroppen, nevene eller (om dyr) med klør, tenner, nebb, kjempe (i kamp, i krig) jf. lekeslåss, være i hissig munnhuggeri, diskusjon e.l. ...
  • himmelhøy

    adjektiv som synes å rage helt opp i himmelen, som har et svært høyt nivå som synes å være sterk nok til å nå til himmelen, som er plassert sv...
  • spenne

    verb sparke, slå bakut, stemme (fot) (mot noe) ...
  • trene

    verb øve planmessig, lede noen som trener (planmessig, systematisk) øve (noen, noe eller seg selv) opp til større dyktighet, ferdighetrutinert ...
  • kobbel

    substantiv forbindende lenke eller rem, rem eller kjede som forbinder seletøy og vognstang på vogn eller kjørbar maskin, rem eller lenke som binder sammen (trekk)dyr par, flo...
  • strene

    verb gå fort, farte, tråkke ...
  • bikkje

    substantiv hund, ...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt