Det Norske Akademis Ordbok

"binde fast"

15 treff

  • hundesnor

    substantiv snor til å binde fast hund med ...
  • karke

    verb surre, binde fast ...
  • flaggstikk

    substantiv stikk som især brukes til å binde fast et flagg til flagglinen ...
  • avbinde

    verb binde fast rundt (en vorte e.l. så den faller bort), føye sammen (de enkelte ledd i en trekonstruksjon), avgrense (en varp- eller vefttråds flottering) ved å...
  • hundebånd

    substantiv bånd, snor til binde fast eller føre hund i ...
  • seise

    verb binde fast, stryke lim- eller lakkløsning e.l. på porøs flate (før maling) ...
  • diadem

    substantiv halvsirkelformet hodesmykke, ofte pyntet med perler og edelstener ...
  • tøyre

    verb binde fast, fortøye legge bånd påpugglese ...
  • binders

    substantiv papirklype av bøyd metalltråd, jf. klype, trombone ...
  • obligasjon

    substantiv forpliktelse, jf. obligasjonsrett, rentebærende verdipapir utstedt av en offentlig eller privat virksomhetgjeldsbrev hvor fast eiendom eller løsøre stilles som si...
  • trollbinde

    verb binde fast til et sted ved trolldom, jf. heksebinde, fengsle jf. fjetre, fasttrylle ...
  • grunnfeste

    verb gjøre urokkelig (hos person, kultur, samfunn), urokkelig ...
  • behefte

    verb pantsette for en større eller mindre del av verdien som sikkerhet for lån, jf. heftelse, utstyre, forsyne (med noe negativt) ...
  • fiksere

    verb behandle (tegning) med fiksativ så pigmentkornene ikke skal smitte av, gnis utover, smuldre, feste (bilde, kopi e.l.) på en fotografisk plate eller ved hjelp av kjemisk b...
  • koble

    verb binde sammen (hunder) i kobbel, feste (to eller flere ting til hverandre) (ved hjelp av ledd, lenke, (elektrisk) ledning e.l.), forbinde, finne sammenheng (mellom to eller flere fe...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt