blågjel
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd av uviss opprinnelse, muligens dialektalt gjell, gil (maskulinum) 'liten regnbue; lys flekk i skylaget nær sola', jf. norrønt geisli 'stråle,
lysstråle'; dialektalt også blågjele (femininum)
BETYDNING OG BRUK
zoologi, dialektalt