Det Norske Akademis Ordbok

blåklokker

11 treff

  • blåklokke

    substantiv flerårig plante i klokkefamilien med smale blad og blå klokkeformede blomster, vitenskapelig navn Campanula rotundifolia, blått øye jf. blåveis ...
  • finnmarkspors

    substantiv liten busk i lyngfamilien med sterk, aromatisk lukt, smale blad og hvite blomster i halvskjerm vitenskapelig navn Rhododendron tomentosum ...
  • hvitstammet

    adjektiv som har hvit stamme ...
  • marianøkleblom

    substantiv flerårig urt i nøkleblomfamilien med rosett av grunnstilte, hele blad og opprett stengel med gule blomster vitenskapelig navn Primula veris ...
  • smørblomst

    substantiv plante med smørgule blomster, især engsoleie jf. også soleihov, firkantperikum, tepperot, vårkål, løvetann, ballblom, hestehov ...
  • fagerhet

    substantiv det å være fager ...
  • soleie

    substantiv fellesbetegnelse for planter i flere slekter i soleiefamilien, jf. issoleie, lappsoleie, vass-soleie, plante i slekten soleieslekt i soleiefamilien av giftige ett- eller flerår...
  • fingerbøl

    substantiv lite hylster av metall, ben e.l., lukket i den ene enden og brukt til å beskytte fingeren mot nålen under sying, så mye som et fingerbøl rommer ...
  • sammenfiltre

    verb filtre, vase sammen ...
  • sørpå

    preposisjon, adverb på, i den sørlige delen av (noe), i sør (især om Sør-Norge) i retning sørover ...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt