Det Norske Akademis Ordbok

blåpapir

blåpapir 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
papir med blått fargebelegg på den ene siden, som smitter av ved trykk, særlig brukt til gjennomslag ved maskinskriving
 | jf. karbonpapir
SITAT
  • avhøreren bak bordet skriver nøyaktig ned de to uttalelsene. Han skriver med sirlig skrift på et papir med blåpapir under
     (Åsne Seierstad Bokhandleren i Kabul 237 2002)