Det Norske Akademis Ordbok

"blåste i"

11 treff

  • sidevind

    substantiv vind fra siden jf. bidevind ...
  • sersjantmajor

    substantiv grad i Frelsesarmeen, grad for spesialbefal i Hæren og Luftforsvaret jf. flaggmester ...
  • reiseleder

    substantiv leder for selskapsreise jf. reisefører ...
  • straffemerke

    substantiv merke, markert punkt eller strek (på fotballbane, håndballbane e.l.) som viser hvor straffespark, straffekast tas fra ...
  • kamplur

    substantiv lur som kaller til kamp ...
  • lursvein

    substantiv lurblåser ...
  • sperreild

    substantiv intens, kontinuerlig artilleriild rettet mot et bestemt (begrenset) område for å danne sperring mot en angripende fiende ...
  • luftdrag

    substantiv luftning ...
  • syttitall

    substantiv tallet 70, antall av ca. 70, årene mellom 70 og 79 i et århundre (særlig 1900-tallet) jf. syttiårene ...
  • snute

    substantiv ytterste, øvre del av kjeft (munn) med nesebor (på dyr), (spiss) munn (på menneske), person jf. trut, korreks, jf. gi noen på snuten og nese, fremstikkende ...
  • blåse

    verb puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene, puste med tungt, anstrengt åndedrett, ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, op...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt