bløffe
verb
MODERAT BOKMÅLbløffet, bløffet, bløffing 
preteritum
bløffet
perfektum partisipp
bløffet
verbalsubstantiv
bløffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø`f:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
prøve å imponere, dupere andre uten å ha grunnlag for
det
; lure
; narre
EKSEMPLER
-
han bare bløffer
-
bløffe seg frem
SITATER
-
de bluffet ikke hende
-
han hadde bluffet med for mange drikkepenge
-
bløff panikk i menneskeheten, så kan du bli keiser
-
han har ikke forsøkt å bløffe på dette punktet