Det Norske Akademis Ordbok

blad

blad 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bladet, blad eller blader
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bladet
ubestemt form flertall
blad eller blader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla:], [bla:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blað; i denne betydningen etter latin folium
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
botanikk
 tynn, som regel flat (hos bartrær nåleformet) og grønn plantedel hvor mesteparten av fotosyntesen foregår
1.1 
plantedel som ligner et vanlig blad
2 
noe som er tynt eller flatt som et løvblad eller er anbrakt på en måte som minner om løvbladet på stengelen, især tynn eller flat del av redskap
3 
stykke papir (i eldre tid pergament) med eller uten tekst, løst eller festet i en bok e.l.
3.1 
overført
 innslag
; kapittel
3.2 
i flertall
 overført, brukt beskjedent
 et (mindre) skrift
4 
mest muntlig
 avis
; tidsskrift
; magasin
4.1 
økonomisk virksomhet som består i å utgi en slik publikasjon
; avis
4.2 
muntlig
 lokale hvor en avis utgis og trykkes
5 
muntlig, sjelden
 spillkort
5.1 
i uttrykk, muntlig
6 
stykke av bjelkeende som det er saget ut et stykke av (som regel i bjelkens halve høyde) slik at det kan passes inn i den tilsvarende utsagede del i en annen bjelkeende
1 
botanikk
 tynn, som regel flat (hos bartrær nåleformet) og grønn plantedel hvor mesteparten av fotosyntesen foregår
EKSEMPLER
  • rot, stengel, blad og blomst
  • blomster og blad
SITATER
  • fra hvert et blad, staaer aftenduggens perlerad og dirrer for mit blik!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 24)
  • smukke blade til en krans
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 172)
UTTRYKK
i mangel av tobakk røker man andre blade(r)
ordtak
 når det er nødvendig, nøyer man seg med en erstatning
ta bladet fra munnen
 (trolig omdannet etter tysk kein Blatt vor den Mund nehmen, grunnbetydning 'ikke ta noe blad foran munnen', av eldre tysk kein Blatt vornehmen 'ikke sjenere seg')
overført
 tale rett ut, uten omsvøp
1.1 
plantedel som ligner et vanlig blad
 | jf. kronblad, begerblad
2 
noe som er tynt eller flatt som et løvblad eller er anbrakt på en måte som minner om løvbladet på stengelen, især tynn eller flat del av redskap
 | jf. knivblad, sagblad, økseblad
EKSEMPEL
  • blad på en kniv, på en skje, på en åre, på en sag, på en propell
SITATER
  • han hæved en åre med bladet op
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • – Jeg tok bla’et også ga jeg faen i alt, ser’u, også høgg jeg tel alt jeg kunne!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 74 1960)
  • fra gresk-romersk tid kjennes sølvskjeer med eggformet blad, slik vi bruker idag
     (Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 8 1974)
     | jf. skjeblad
  • han tenker på sine egne skøyter med langt, blankt blad
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 36 1997)
UTTRYKK
vandrende blad
1 
zoologi
 insekt i familien vandrende blad
2 
i flertall, zoologi
 familie i ordenen spøkelsesinsekter av insekter med bladlignende utvekster på ben og bakkropp
 | vitenskapelig navn Phylliidae
3 
stykke papir (i eldre tid pergament) med eller uten tekst, løst eller festet i en bok e.l.
EKSEMPEL
  • et blad papir
SITATER
  • tross overkrassing og ødeleggelse hører bladet til mesterens herligste tegninger
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 98 1949)
  • [Gutenberg] første arbeid i folio var kalenderen for 1448 i 6 blad, trykt énsidig på pergament
     (Wilhelm Munthe Boknåm 30 1943)
UTTRYKK
spille/synge (noe) fra bladet
spille, synge (noe) uten å ha spilt eller sunget det før
 | jf. bladspille
  • jeg lærte … at spille fra bladet
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 29)
  • jf.
     
    [Gude] læser … meget maadeligt noder fra bladet
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 118)
  • [Kjerulf] var … ikke flink til å spille fra bladet
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 67 1998)
bladet har vendt seg
saken har tatt en annen vending
; det er kommet et omslag
  • det skal ikke vare længe før bladet har vendt sig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 390 1873)
3.1 
overført
 innslag
; kapittel
EKSEMPEL
  • et ærerikt blad i landets historie
SITATER
  • hvert sagas blad ifra svundne dage
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 34)
  • at forøveren av de seks kvinnemord i Whitechapel aldri blev funnet, er et mørkt blad i det engelske opdagelsespolitis … historie
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 117 1934)
3.2 
i flertall
 
blader
 overført, brukt beskjedent
 et (mindre) skrift
 | jf. blad
SITAT
  • heri ligger anledningen til at de følgende blade ere nedskrevne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 470)
4 
mest muntlig
 avis
; tidsskrift
; magasin
EKSEMPLER
  • det har stått i bladet
  • bladene i kiosken
SITATER
  • jeg så i bladet mit første digt på prent
     (Henrik Ibsen Digte 4 1875)
  • han sætter os i bladet alle sammen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 117 1873)
  • der er noget som skulde ind i bladet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 4 1882)
  • læser De nogengang disse radikale bladene
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 8 1886)
  • bladet hendes [vedble] at komme til ham
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 44 1917)
  • [han] satt og leste i blader og slo opp i leksikon
     (Terje Stigen Stjernøy 235 1959)
  • de kvinner jeg vil se, vil jeg helst se i blader, for et blad kan man lukke igjen
     (Ole Paus Pauspoeten 144 2020)
     | i visen «En million japanere»
4.1 
økonomisk virksomhet som består i å utgi en slik publikasjon
; avis
EKSEMPEL
  • grunnlegge et blad
SITAT
4.2 
muntlig
 lokale hvor en avis utgis og trykkes
 | jf. avis
EKSEMPEL
  • jeg var oppe i bladet i dag
5 
muntlig, sjelden
 spillkort
UTTRYKK
malet blad
 | mala blad
spillkort, med bilde (konge, dame eller knekt) på eller ess
 | jf. herrekort
5.1 
i uttrykk, muntlig
UTTRYKK
to blad
brukt om to personer med samme etternavn (når de sees i sammenheng, i samme situasjon e.l.)
  • klassen 12–14 år [i skøytestevnet] dominertes av to blad Olsen
     (Arbeider-Avisa 12.01.1931/6)
  • det [startet] for over 70 år siden, da to blad Jensen og to blad Birkeland gikk sammen om å starte Norsk krøllhårfabrikk
     (Fremtiden 25.04.2018/2)
6 
stykke av bjelkeende som det er saget ut et stykke av (som regel i bjelkens halve høyde) slik at det kan passes inn i den tilsvarende utsagede del i en annen bjelkeende
 | jf. hakeblad