blague
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blag:]
ETYMOLOGI
fra fransk blague 'vits, spøk, skrøne'
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
spøk
; bekymringsløs moro
SITATER
-
kunstnere! … Humbug og blague. Det er saavidt, de er mennesker!
-
jeg er bluff og atter bluff og bare blague og resten svada