Det Norske Akademis Ordbok

blasfemi

blasfemi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blasfemien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blasfemien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blasfemi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk blasphemia 'ond tale, baktalelse'
BETYDNING OG BRUK
gudsbespottelig ytring eller handling (som kan krenke andres religiøse følelser)
; gudsbespottelse
SITATER
  • kan de sige mig om blasfemierne i «Sult» er udeladte
     (Knut Hamsuns brev I 225)
  • hvis pater Hecht skulle ønske å anmelde mig for blasfemi … står jeg helt til disposisjon
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 51 1957)
  • den nervøse, ulykkelige Strindberg som sto anklaget for blasfemi etter novellesamlingen Giftas
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 156 1979)
  • Rudy ser på meg som om han var en prest presentert for en grov blasfemi
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • under Louis XIV ble dødsstraffen for blasfemi … avskaffet, og det ble gjort slutt på forfølgelsen av hekser
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)