Det Norske Akademis Ordbok

laft

laft 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; laftet, laft
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
laftet
ubestemt form flertall
laft
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[laft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt laft, lapt
BETYDNING OG BRUK
1 
bygningsfag
 hjørne i tømmerbygning hvor vannrett liggende tømmerstokker er felt sammen
; nov
SITATER
  • huset kom saa rent af lage, at det gav sig i alle laft
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 108 1879)
  • de hamret og banket, løftet tømmerstokkene på plass, passet på at laftet ble tett
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
2 
bygningsfag
 veggflate av planker eller stokker som er lagt horisontalt på hverandre og er innbyrdes forbundet
SITATER
  • nu løftes laft og lofte til stjernehvælven blå
     (Henrik Ibsen Digte 52 1875)
  • [han] stakk øksebladet inn i en glyppe mellom to stokker i laftet
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 128 1973)
     | jf. glyppe
2.1 
byggemåte med slik teknikk
 | jf. stavlaft