Det Norske Akademis Ordbok

"bli hørt"

12 treff

  • meningsberettiget

    adjektiv som har rett til eller krav på å ytre en mening og bli hørt på ...
  • hverkvinnsen

    substantiv en hvilken som helst kvinne ...
  • barrelhouse

    substantiv røff stilart innen jazz med bruk av kraftig rytme ...
  • foroverlent

    adjektiv som lener seg forover, fremoverlent ...
  • ørenslyd

    substantiv mulighet for å høre noe som blir sagt eller for selv å bli hørt ...
  • lekse

    substantiv skolearbeid som elever skal gjøre til neste undervisningstime eller annen avtalt tid, jf. hjemmelekse, (lang) ramse, preken lærepenge ...
  • klage

    verb gi uttrykk for smerte, (gjennom ytring) gi uttrykk for misnøye (med) henvende seg (til rette vedkommende, ansvarlig institusjon e.l.) for å få rettet på eller...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...
  • rope

    verb gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt, vitne skrike (som uttrykk for smerte), uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst, kal...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt