Det Norske Akademis Ordbok

"bli igjen"

15 treff

  • omkrystallisasjon

    substantiv rensing av et krystallinsk stoff ved oppløsning i væske og ny krystallisasjon ...
  • jernbanevogn

    substantiv vogn i et jernbanetog til forskjell fra lokomotiv; jf. passasjervogn, godsvogn ...
  • remanent

    adjektiv som er igjen ...
  • framslengalder

    substantiv ungdomstid jf. framslenging ...
  • staybehind

    substantiv hemmelig militær organisasjon for beredskap i tilfelle av okkupasjon ...
  • forlatt

    adjektiv som noen er reist bort fra ...
  • fangenskap

    substantiv det å være fange ...
  • heimføding

    substantiv person som har levet hele livet på samme sted med liten anledning til å utvide sin synskrets ...
  • jammerdal

    substantiv jorden, verden som stedet for elendighet, lidelse og sorg (til forskjell fra himmelen med sin salighet), sted fylt av elendighet og klaging, ...
  • overflødig

    adjektiv som er til stede i overflod, som gir i overflod, som er preget av overflod og luksus som det ikke er bruk for ...
  • etterlate

    verb late etter seg, som er blitt igjen (etter noen som har forlatt et sted), som er blitt igjen etter noens død unnlate å gjøre (noe man bør gjøre)fors&o...
  • avsette

    verb sette av, avskjedige (fra stilling, verv e.l.), etterlate, la bli igjen (som et lag) på noe, etterlate (spor, merker, inntrykk), avmerke (særlig på kart), sette...
  • fortsette

    verb holde (et arbeid, en virksomhet e.l.) gående uten avbrytelse (regnet fra et nevnt eller underforstått tidspunkt), danne videreførelse, fortsettelse av, være e...
  • vare

    substantiv jf. vareseil, varespire, varetekt, vanvare ...
  • leve

    verb være til som biologisk vesen, være i live, føle seg (fullt og helt) hjemme, lykkelig i tilværelsen, gjennom sitt liv bli til (det som en tilføyet beste...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt