Det Norske Akademis Ordbok

bedaring

bedaring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv, avledet med suffikset -ing av dialektalt bedare (seg) (om uvær) 'bli spakere, stilne', fra nedertysk, nederlandsk bedaren 'stilne'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
UTTRYKK
være i bedaring (med)
1 
om uvær
 være i ferd med å stilne
  • – Bli han storflo? spurte Anders … – Han er i bedaring med han no sa [Ola-Drengkall]
     (Andreas Markusson Gjennom brenningen 12–13 1949)
2 
overført
 være i tvil om
  • han hadde vært i bedaring om han skulle komme og uroe oss med dette, men han syntes nå det var riktigst at han varslet om tilstanden
     (Kristian Kristiansen I den sorte gryte 260–261 1954)