boccia
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bocciaen, bocciaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bocciaen
ubestemt form flertall
bocciaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´tʃa]
ETYMOLOGI
fra italiensk boccia 'kule'; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
utendørs spill hvor deltagerne skal kaste hver sin kule
nærmest mulig en mindre kule som er kastet på forhånd
SITATER
-
det eksisterer bare ett virkelig relevant kulespill … og det er boccia(VG 1963/200/4/3)
-
jeg [tilegnet] meg krokketens og bocciaens edle kunst
-
en gjeng halvgamlinger … spilte boccia med jernkuler