bonmot
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bonmotet, bonmots 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bonmotet
ubestemt form flertall
bonmots
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋmå:´]
ETYMOLOGI
fra fransk bon mot, grunnbetydning 'godt ord'
BETYDNING OG BRUK
litterært
vittig og treffende bemerkning
; vits
SITATER
-
[man] hørte paa bugtalerens bonmots [på tivoli i Paris]
-
[han ville aldri] slippe en leilighed til at si et klassisk bonmot
-
han [var] snart på toppen og slo om seg med bon mots i øst og vest