buldre
verb
MODERAT BOKMÅLbuldret, buldret, buldring 
preteritum
buldret
perfektum partisipp
buldret
verbalsubstantiv
buldring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`ldrə]
ETYMOLOGI
fra engelsk boulder, til substantivet boulder, forkortet form av boulder-stone 'steinblokk'
BETYDNING OG BRUK
idrett
drive med buldring
SITAT
-
i begynnelsen klatret hun mest med tau, men etter hvert begynte hun å buldre, altså klatring på mindre elementer uten sikring(Bergens Tidende 07.12.2013/18)