Det Norske Akademis Ordbok

bråkende

9 treff

  • bråksom

    adjektiv bråkende, som forårsaker bry ...
  • buksejente

    substantiv jente kledd i langbukser (og ikke skjørt eller kjole) jf. buksedame ...
  • utkaster

    substantiv person ansatt ved bar, nattklubb e.l. for å bortvise berusede eller bråkende gjester, mekanisme som kaster ut den tomme patronhylsen etter skudd på våpen, fre...
  • bråkete

    adjektiv som bråker mye ...
  • medgjest

    substantiv person som er gjest sammen med andre i selskap e.l. ...
  • søtladen

    adjektiv blid, vennlig på en tilgjort eller falsk måte, (tilgjort) sentimental, søtaktig ...
  • husere

    verb selge varer ved dørene, jf. huserer, ha sin bolig, sitt tilhold, fare voldsomt og ødeleggende frem, opptre bråkende og voldsomt, romstere ...
  • ramle

    verb larme, bråke (med gjentatt kraftig lyd), bevege seg (fremover eller nedover) med larm, støy, styrte, falle (plutselig og voldsomt), styrte sammen, gå til grunne (...
  • hus

    substantiv bygning (til en bestemt bruk), mindre bygning eller rom i bygning til en bestemt bruk (især til å huse husdyr), toalett, adskilt del av bygning eller fartøy, lokale...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt