Det Norske Akademis Ordbok

bråkmaker

bråkmaker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av bråk og -maker
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 person som steller til bråk
 | jf. spetakkelmaker
SITATER
  • ungdommelige bråkmakere avbrøt under møtet
     (Drammens Tidende 1968/64/1/6–7)
  • [læreren] må sende en av de verste bråkmakerne på gangen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)